Fra Atlanterhavets kirkegård til Bermudatriangelet

Trip Start Oct 03, 2011
1
35
49
Trip End Aug 01, 2012

Flag of United States  , Florida
Sunday, February 26, 2012

Kysten langs sydlige Virginia og hele North Carolina blir med rette kalt Atlanterhavets kirkegård. Utallige skip har gått ned her siden europeerne først begynte å ferdes i farvannet på 1600 tallet. Det er sandbanker som konstant flytter seg, langgrunt og tøff sjø. Cape Hatteras er den mest beryktede delen der den stikker langt ut i Atlanterhavet med sandbanker rundt hele. Dette er stedet hvor Golfstrømmen og Labradorstrømmen krasjer sammen, og hele strekningen er utsatt for skiftende vær og vinterstormer om vinteren og orkaner om sommeren. Å ta seg inn til kysten de få stedene det går an er også tidkrevende og vanskelig da man må navigere rundt lage sandbanker og følge snirklete merker.

Vi dro ut fra Beaufort, midt i kirkegårdstrekket, og satte kursen sydover. Seilte i god fart, men dårlige værmeldinger gjorde at vi bestemte oss for å dukke inn til Southport ved Cape Fear (ja, det er navnet) for den andre natta. Lå ved en gammel råtten kommunal brygge før vi fortsatte til Charleston dagen etter. Der tilbragte vi halvannen regntunge dager mens vi ventet på at en storm passerte. Charleston er en flott, vibrant by men litt vel posh. Neste stopp var Brunswick. Et par dager utaskjærs og en natt i en sumpe senere var vi i Brunswick. En ekte sørstatsby som man kan se hadde vært en stilig by, men hvor denne sjarmen hadde gått tapt. Igjen var det å vente ut litt storm før vi bestemte oss for å seile til Fort Lauderdale i et strekk. Ca. 3 døgn beregnet vi det til. Det var fortsatt store bølger etter stormen så det var en røff tur. Hjalp ikke at jeg sto ute i en skikkelig regnstorm en hel natt hvor jeg ikke kunne se 5 meter foran meg heller.

Men en dag senere så alt mye bedre ut. Vannet var blitt grønnlig og sola varmet. Vi hadde kommet til de varme strøkene vi hadde lengtet sånn etter de kalde nettene i Nord! Endelig! Det så lyst ut når vi seilte i strålende vær utenfor Palm Beach, men så begynte det å komme ulyder fra propellen og vi så at propell akslingen hadde løsnet. Da måtte vi bare seile inn til Palm Beach, bli tauet til et verft og heist på land for å få dette fikset. Og her er vi. Båten er på land og vi er fortsatt i USA. Kommer nok snart avgårde, men i mellomtiden så har jeg vært et par dager i Miami og South Beach. Måtte bare ta tog i isteden for båt.

Jeg har nevnt før at båten heter Metis. Det er en skikkelse fra gresk mytologi og et uttrykk fra Odysseen. Det betyr noe sånt som oppfinnsomhet og handlekraft. Et veldig passende navn syns jeg på denne 36 fots seilbåten av merket Mariner, produser i New Hampshire i 1979. Noen få hundre av denne båten ble lagd, men det er en bra cruiser båt med et godt rykte tross alle problemene båter (og folk kanskje) fra 70 tallet har. Den seiler utmerket på kryss opp mot vinden, men ikke så bra med vinden inn bakfra. Cockpiten er stor, noe som jeg tror blir fint der nede i varme Kariben, og ganske enkel å seile. Klassisk sloop seilføring med et storseil og et forseil (enten en genoa eller en spinnaker oppe) - såkalt bermudarigging. Motoren er av merket Yanmar, japansk, og virker veldig bra, men propellen og justeringen er noe annet ja. Grøss. Propellen er veldig effektiv forover, men nesten ubrukelig bakover der den drar mye mer til siden enn bakover. Noe som krever kreativ styring i havn, men jeg har teken på det nå. Begynner også å få teken på seilinga og de andre aspektene om bord også.

Apropos navn, det er mye dårlige ordspill ute og går når det gjelder navn på båter. Hva med " Seas the moment" eller " Ship Happens"? Noen gode er det også da. "Stress Relief 101" for eksempel. De styggeste dollarglisene i klassen under de aller dyreste luksusbåtene er de med verst navn.

Siden vi bare er to om bord blir det fort slitsomt når vi er ute i mange dager. En må stort sett stå til rors til enhver tid, og mye sjø gjør det vanskelig å slappe av og sove når man har litt hviletid. Vi begynte med 4 timer på og 4 timer siden det var kaldt, men har i det siste gjort 6 timer på og 6 timer av. Da er det mulig å få mer enn et par timer søvn i døgnet. Man merker fort etter et par dager at man ikke har nok søvn. Ting blir gjort saktere og flere gale avgjørelser blir tatt.

Merkelig nok så er solnedgangene langs østkysten her mer spektakulære enn soloppgangene. Med god margin. Kan vel kanskje skyldes forurensing. Når sola har gått ned så dukker stjernene frem om vi er heldig og det ikke er helt overskyet. Det er kanskje den beste tiden å være ute til havs. Å styre etter stjernene, bare høre vinden suse i seilene og la tankene vandre under den enorme stjernekuppelen er balsam for sjelen.

Vi har flere ganger underveis hatt selskap av delfiner. De har lekt rundt båten vår eller bare svømt forbi. Det er like herlig å se disse fantastiske dyrene på nært hold hver gang. Flygefisk har vi sett også samt masse fugler. Pelikaner er ganske kule faktisk.

Her nede i sydlige Florida har vi kommet inn i et hjørne av Bermudatriangelet. Jeg sier ikke at Bermudatriangelet er noe reelt, men de elektroniske sensorene og systemene om bord har oppført seg veldig merkelig de siste par døgnene. Ting som ikke gir noe mening skjer hele tiden. Får håpe vi kommer ut herfra....

Slideshow Report as Spam

Use this image in your site

Copy and paste this html: