India!
Trip Start
Jan 29, 2010
1
2
Trip End
Aug 21, 2010
Darjeeling, West Bengal, India
Tuesday, February 2, 2010
Darjeeling skulle vise seg å være det motsatte av vårt "India-bilde" – kaldt og rolig. Men prisene var de samme. Da vi ble spurt om vi var fornøyde med rommet vårt til 30 kroner, måtte vi innrømme at "we don't know what to expect from a X rupee room". Det tok litt tid før vi fikk satt oss inn i hva som er "alminnelig god vare" i forhold til pris her. Darjeeling er en fjellstasjon som ligger på grensen mot Nepal, og både Mount Everest og verdens tredje høyeste fjell,x, kan spottes på en bedre dag blant Himalayas vakre landskap. Plassert i bratte skråninger, tar Darjeeling alene seg også temmelig bra ut. Bra var også det, da tåkelaget over Himalaya var tykt helt frem til avreisedagen, da Himalaya til slutt åpenbarte seg til stor begeistring. Oppholdet gikk mer eller mindre ut på å besøke teplantasjen "Happy Valley" og å drikke Darjeelings eksklusive "Harrod's-te" hos ei tedame i området som forgjeves prøvde å lære oss teens virkelige vanvittige navn og forskjell mellom alle fargeteene og teens tre klasser, vandre blant buddistmunker i templer og gompaer, gå i zoo, og besøke Himalayan Mountaineering Institute.
Ned fjellskrenten skulle vi ta en 7 timer lang togtur på et stappfullt dieseltog med indere dinglende ut av døra. Videre ventet en 42 timers lang togtur til Delhi, med militære ombord for å hindre togrøveri. Før vi kom til Agra, tok vi igjen et nytt tog, hvor det ble turnet og jøglet i gangen og hvor transvestitter ble betalt for å la folk være (homofili er ulovlig i India – transvestittkasten, som laveste kaste, er derimot akseptert). Når vi tenker på det nå, så var det ganske spesielt...
Taj Mahal var "breathtaking". Her ble vi tatt imot som superstjerner, med indere som ville ta bilde av og med oss til en hver tid. Noe pussig var det riktignok at de ikke ville ha verdens kanskje vakreste bygning i bakgrunnen... Senere har det kommet oss for øret at bildene brukes som bevis på fiktive Europareiser (tydeligvis noe som gir status).
Agra var imidlertid ikke den mest sjarmerende byen på jord, så vi satte raskt kursen mot Varanasi, Indias helligste by. Varanasi har en ubeskrivelig dualitet i seg. Byen er nemlig ikke bare kjent som Indias helligste by, men også som "India of darkness". Byen ved "mor-Ganges" smykker seg i vakre, fargerike ghats og høytidelige hinduer i sine peneste klær. Likevel er det ikke "opphøyhet" du føler når du ser de praktiserende bade og sågar drikke fra en grønnforurenset elv som har 1,5 mill X (hvorpå 500 X er maksimum for anbefalt badevann). Dette er stedet hvor hinduene brytes ut av livssirkelen, og derfor også det hellligste stedet for kremasjon. Kremeringen skjer ved elven og lukten av brente lik er dessverre ikke til å unngå. Opplevelsen av Varanasi i form av gåtur langs Ganges og to roturer langs Ganges' ghats, henholdsvis én ved solnedgang og én ved morgengry, ble følgelig noe ambivalent. Dette var vel én av disse India-opplevelsene en må ha hode til å like, men hjerte til ikke å like for godt...
Lettere stemning og luft skulle det imidlertid bli i Himalayas vakre landskapsområde i Kashmir, Ladakh. Ladakh er en rolig lomme i det noe problemfylte Kashmirområdet. Leh, beliggende på 3600 moh, skulle være vår base for et par dagers utforsking av området. Luften var imidlertid litt for tynn for Ragnhilds del, som måtte ta noen timer til akklimatisering.
Befolkningen her oppe viste seg være utrolig gjestmilde og koselige (som alle fjellfolk). Det herlige ordet jo-ley (forsøkt skrevet fonetisk) som kan bety hei, ha det bra, takk og vær så god ble som regel ytret fra de lokale med et herlig smil. ¾ av byen var stengt ned i påvente av turistsesongen som først starter på sommeren, så vi fikk ha stedet stort sett for oss selv. Tiden ble brukt til å klatre opp ulike småtopper for å titte på buddhistiske stupaer og gumpaer (templer og hellige steder) og å nyte den herlige utsikten som Himalayas dramatiske topper kunne by på.
Den fantastisk billedskjønne flyreisen fra Leh over Himalaya tok oss igjen ned til Delhi (Dilli) og galskapen. Her tok vi oss tid til å se en Bollywood-film på hindi med forventninger om at folk i kinosalen skulle ta av og danse og synge med (noe vi ble fortalt at de gjorde). Vi må imidlertid ha valgt feil film og/eller feil tidspunkt da vi delte filmopplevelsen med 6 andre meget rolige indere. Filmen inneholdt også bare ett (kort) sang og dansnummer og (uheldigvis for oss) mye dialog... En hektisk siste dag tok oss ut i den sprøe trafikken (med kyr, rickshaws, taxier, sykler og fotgjengere i en kaotisk blanding) og til noen av Dillis største sights som det røde fortet, Indias største moské, Lotusblomsttempelet, India Gate, parlamentet og regjeringskvartalet, Mahatma Gandhis kremeringssted, Indira Gandhi museum og en del andre ruiner og greier før vi trygt kunne puste ut på flyplassen (selv med rumlende 'Delhi-belly'). Man kan trygt konstatere at det ikke finnes noen andre steder som India!(Les for øvrig disse strålende romanene satt i India: 'Shantaram', 'White Tiger' ("Hvit Tiger")og 'A Fine Balance' ("Balansekunst")).
