Lang togtur og noen dager i verdens skitneste by

Trip Start Jul 22, 2010
1
61
113
Trip End Jul 21, 2011


Loading Map
Map your own trip!
Map Options
Show trip route
Hide lines
shadow
Where I stayed
Down town hotel, Main bazar

Flag of India  ,
Friday, February 4, 2011

Etter at jeg pakket baggen paa Om Beach utenfor Gokarna bar det avgaarde nordover. Etter aa ha tatt en autorickshaw til Gokarna togstasjon, kalt tuk-tuk i enkelte mer oestlige land, maatte jeg ta en liten times lokaltog til nabobyen Karwar, der jeg maatte vente hele seks timer paa at ekspresstoget mot Delhi skulle plukke meg opp klokken to om natten. Ideen ble da aa brenne litt ventetid med aa stikke en liten tur inn til Karwar town, kun en femten minutters tuk-tuk tur unna. I nattemorket ruslet jeg rundt i de travle gatene i Karwar og provde aa finne en internettcafe hvor jeg kunne oppdatere litt blogg. Det viste seg ganske umulig, og etter litt snacks-shopping dro jeg tilbake til stasjonen og satte meg ned for aa lese bok. Etter fem lange og kalde nattetimer paa stasjonen kom endelig toget, tre kvarter for sent. Temmelig troett og klar for aa komme meg i seng entret jeg toget, fant brisken min og la meg til for aa sove. Det tok da naermeste skrikerunge ca 15 minutter a starte verdens mest hjerteskjaerende hyling, for saa aa fortsette med dette til foreldrene fant det for godt aa skru paa lyset for aa roe ned ungen. Enkle sove-forhold kan det ikke kalles. Jeg maa ha sovnet etter en stund, for da plutselig vaaknet i seks-tiden paa morgenen, etter kun kansje halvannen times sovn den natten paa en hard benk, stod det en liten inder paa taa ved siden av meg og roesket meg i beinet og forlangte aa se billetten min. Lyset var naa paa igjen, og neste skrikerunge fant ut at litt morgenhyling var paa sin plass. Disse foreldrene hadde ingen lys aa slaa paa da dette allerede var paa, saa da en leketoyselger kom forbi kjopte de en slags plastik-kastanjett som ungen kunne lage forferdelige hoyfrikente lyder med istedet for aa hyle. Pest eller Kolera kaller jeg det. Selv naar moren var paa do me ungen fortsatte faren aa riste paa denne utrolig irriterende tingen. Jeg vurderte en stund aa spoerre om jeg kunne kjoepe den og saa kaste den ut av vinduet for aa statuere et eksempel.

 For aa forklare litt om sovekupeene paa indiske tog, saa bestaar de paa den billige sleeper-class av baaser med koyer som paa norske sovekupeer, bare uten doerer og at "sengene" er noen veldig harde skinntrukne benker. TIl enhver tid gaar en gruppe menn frem og tilbake gjennom toget og selger alt fra te, kaffe og leskedrikker til varme maaltider og bakevarer. Dette gjoer de ved aa skrike hva de har aa by paa kontinuerlig, og av full hals, saa fort de bare kan, slik at de er sikker paa at alle faar det med seg. Veldig irriterende. En del boklesing og musikklytting ble ihvertfall tid til naar mann tilbringer tid paa toget. Andre ting mann maa bruke tid paa er aa riste paa hodet til endeloese mengder med tiggere som kommer gjennom vognene saa fort toget stopper paa en stasjon. Kjekt er det alikevel aa kikke paa alle de rare menneskene og tingene man ser ut av vinduet, og tog er igrunnen en fin maate aa se natur og landskap paa.

Midt paa torsdag formiddag kom jeg omsider frem til Delhi. En halvitmes tuk-tuk-tur senere sjekket jeg inn paa et lite og sjabby hotel midt i main bazar, saa og si midt i byen. Det foerste som slo meg da jeg ankom Delhi er den forferdelig forrurensede luften. Jeg begynnte automatisk aa hoste da jeg kom ut av toget og har igrunnen ikke sluttet med det enda. Over hele byen ligger en tykk taake av eksos og andre gasser som sikkert aldri forsvinner. Delhi innehar da ogsaa tittelen som verdens mest forurensede by. Etter innsjekk tok jeg turen rett til New Delhi togstasjon og fant veien opp i andre etage uten problemer, der booking av billetter for turister kan gjoeres, og jeg er naa den stolte eier av togbilletter nordover til neste maal, nemlig fjellandsbyen Shimla. Mine venner Bjoern Erik og Kristin var her for ca et aar siden tror jeg og de ble visstnok grundig lurt av noen fanter som paastod at kontoret var flyttet og dro dem med til et falskt et. Med dette i tankene klarte ingen aa stoppe meg fra aa naa kontoret og innhanking av billetter gikk smertefritt. Resten av ettermiddagen vandret jeg rundt i gatene og gjorde litt smaashopping av nodvendige artikler som tankrem og shampo, foer jeg spiste litt kylling og curry og gikk forholdsvis tidlig til sengs. Litt blogging fikjk jeg da ogsaa tid til foer jeg sank sammen paa den hullete og stinkende madrassen paa hotellet.

Idag stod jeg tidlig opp, vandre litt rundt nede i Connougt Place, fant foerst et falskt og saa et skikkelig turistkontor og lurte paa noen smaating om kinesisk visum de ikke kunne svare paa. Hos den falske luktet jeg lunten allerede da det ikke laa akkurat hvor jeg trodde i foelge kartet og at fyren som jobbet der ville ha meg til aa ta en titt paa sjappen hans i etagen over. En liten tuk-tuk-tur senere befant jeg meg i Old Delhi, og tok en liten times tur rundt i det roede fortet, som er en av Delhi's stoerste turistattraksjoner. Stort og imponerende var det, selv om "the imperial indian war museum" var noe av det doelleste jeg har sett av museumer. Ferden fortsatte saa rundt i gamle Delhi's trange gater, noe som var litt av en opplevelse. Smaa sjapper og butikker over alt, utrolig mye folk i gatene, med sykler, motorsykler, kjerrer, sykkelrickshawer og biler, samt at det selvfoelgelig gaar noen kuer og "gresser" som de vil midt i gatene. Rart hvordan noen av gatene har uendelige mengder sjapper som selger skoleboeker, foer alt en ser plutselig er skobutikker eller krydderselgere. Etter noen timer fasinerende vandring var det paa tide med litt mat i skrotten, og like ved hotellet kom jeg meg opp paa en flott liten takterasse og fikk servert litt kylling chop suey. Solnedgangen (dvs det jeg kunne skimte av den gjennom all eksosen) var grei nok over hustakene, og jeg koste meg med en kald oel (selvfoelgelig servert i en anonym kjempestor ugjennomsiktig kopp) og leste litt bok mens jeg tittet ned paa menneskene som vrimlet rundt i gaten under meg.

Imorgen baerer det videre nordover. Toget gaar allerede 05.40, og tar meg til en lite sted ute i hutti heiti hvor jeg skal hoppe paa et kult lite tog som snirkler seg oppover i fjellet paa smale spor, for jeg ender opp i den gamle fjellstasjonen for den imperialske engelske haer ved navn Shimla. Frisk fjelluft og litt avveksling fra storbyens uoversiktelige virvar skal igjen bli deilig. Forresten saa begynner jeg aa forstaa hvorfor indere hoster, harker og spytter de verste klysene over alt. Jeg har selv hatt de siste to dagene problemer med diverse drit i halsen grunnet den hersens forferdelige luften her i byen. Vondt i hodet har jeg ogsaa hatt.

Nok en gang er det dags for aa legge inn aarene og legge internettcafeen paa hylla.
Spennende dager ligger naa foran meg, baade i form av opplevelser og om hvor kult, kaldt og interressant det er der oppe i nord. Har endelig faat laste opp noen bilder, tok litt tid aa finne en plass med litt fart paa internettet. Ellers har jeg ogsaa oppdatert og tilfoyd litt paa innlegget fra Mumbai.

H
Slideshow Report as Spam

Use this image in your site

Copy and paste this html: