Hippienes siste paradis...

Trip Start Jul 22, 2010
1
60
113
Trip End Jul 21, 2011


Loading Map
Map your own trip!
Map Options
Show trip route
Hide lines
shadow
Where I stayed
Rasta Cafe

Flag of India  , Karnātaka,
Sunday, January 30, 2011

Hei og hopp og saa var jeg tilbake. Jeg smeller like godt til med fortsettelsen paa forrige innlegg. Etter aa faa tildelt en liten straahytte uten gulv, dvs bare rett paa sanden for ca 20 kroner natten, sovnet jeg inn i fire eller halv-femtiden. Neste morgen vaaknet jeg av at det var utrolig varmt, gned sovnen ut av oynene og stod opp for aa se hvordan stedet jeg hadde ankommet saa ut i dagslys. Meget pent og flott maa jeg si. Hans fra Finland som dro meg med ned der hadde vaert der foer og kjente godt to saa og si fastboende gjester, Mika fra Finland og Mathias fra Tyskland. De to var ogsaa meget hyggelige karer og oensket meg velkommen til stedet. De innlemmet meg ogsaa straks i sin lille bokklubb og i sin fantastiske middagsklubb. Middagsklubben bestod av aa bestille mange forskjellige retter fra kafeen og sende rundt og dele alt mellom oss. Ganske kjekt, og jeg fikk proevd mange nye retter fra det Indiske kjoekken. Som nevnt i forrige innlegg finnes det en hel rekke kafeer langs strendene her, og naar vi fant ut at naa maatte vi faa baken opp fra hengekoyen og finne paa noe, saa bestod det som oftest i aa gaa ca hundre meter til en av nabocafeene og drikke milkshake der. Veldig god milkshake var det, og det ble en del av dem. Dag nummer to tok de to finnene og jeg turen inn til Gokarna town, ca en times gange over et par strender og noen hoydedrag i mellom. Inne i Gokarna by hersket totalt kaos som alle andre steder i India, dog paa en meget mindre skala. Jeg benyttet sjansen til aa shoppe meg min egen lille hengekoye til femten kroner og investerte i litt farmasoytiske artikler som haanvaskingssprit, rennerrumpetabeletter og en liten bunke ruller med dopapir. Sistnevnte er ikke noe man tar for gitt at kan oppdrives her til lands og er fint aa ha. Finnene var derimot av den oppfatning at slik ikke var noedvendig og kunne skilte med steile hippie-oppfatninger om at unodvendig bruk av dasspapir bare dreper regnskogen i Brasil og slikt. Det faar saa heller vaere, en rull fra eller til i loepet av et aar kan da ikke skade mener naa jeg.

Naar vi er inne paa temaet hippier. Hele stranden, for ikke aa snakke om strenden rundt her er fylt opp av dem. Hasj, Marihuana og andre greier med futt i gaar som varmt hvetebroed over en lav sko. Rundt om kan man finne folk sittende i dyp meditasjon, og klarer man aa gaa en tur paa stranden uten aa se en eneste person drive paa med saerdeles intrikat og avansert yoga boer man nesten melde fra om at noe er galt. Ingen ting galt med hippier, greie folk det, det var naa bare slik folk er her. Selvfolgelig glir ikke jeg inn et hundre prosent i dette avslappede miljoet der det hardeste man kan finne paa er enten aa stikke litt opp i skogen for aa finne hasj-dealeren eller ta seg en tur til byen for aa kjoepe duft-lys og annet juggel.

Dagen foer jeg dro fant tyske Mathias ut at an skulle arrangere en liten utflukt, og han fikk trommet sammen en gjeng italienere samt oss tidligere nevte til en aldri saa liten baattur til en oy like utenfor kysten litt lenger syd. Oyen fantes visst ikke alikevel kunne de lokale fiskerne som eide og kjoerte baaten fortelle om da vi hadde dratt fra land, men det gjorde en lang of nesten ubebodd strand kalt Long Beach. Her gjorde vi strandhogg og Ganesj fra Cafe-staben, som hadde kommet med oss som tolk og kokk, stelte istand en slags kebabrett og kokte te paa stranden. En forholdsvis lang dag ble det og jeg koste og doeset i solen i mange timer. mot slutten av dagen fant vi ut at paa stranden kunne man plukke noen blaaskjell-liknende skjell, som ikke var blaa men gul-hvite, og disse var visst spisbare i foelge den ene italieneren som vanligvis var kokk. Samme kveld ble det derfor servert italiensk tilberedet pasta med disse skjellene, og det hele smakte ganske saa godt.

Oppholdet paa Om beach gir kun gode minner, og var et meget godt substitutt til Kaotiske Mumbai. Desverre faar sjeldent slike steder vaere uroerte og fredelige som de er. Ryktene gikk allerede om at det skulle bygges et kjempe resort-hotell like oppi hoegget, noe hippiene ikke var saerlig glade for, siden de da mest sannsynlig maa finne seg nye urorte steder slik de maatte etter at masseturismen inntok Goa. Min opprinnelige plan var aa dra til Goa foerst, for saa aa ta turen sydover mot Kerala og Kovalam, men slik ble det ikke. Fem voldsomt late og herlige dager paa stranden gjorde sitt til at jeg fant ut at helomvending var en god ide. Selvfoelgelig hadde det vaert kult aa sett sydligere og mer tropiske deler av India, men litt tommeltott, pekefinger osv-telling har resultert i den planen jeg har for mitt opphold i India kan fremprovosere tidsnoed. Jeg maatte sikkert ha spist hatten min om jeg hardnakket naa hadde paastaatt at denne planen kommer til aa foelges til punkt aa prikke. Men men, slik er det naa. Noen folk med striper paa skuldrene paa danse og fekte-akademiet i Bergen laerte meg en gang tilbake i en svunnen tid at "planning is everything, but the plan is nothing". Alltid greit aa ha en plan, selv om den ikke trenger aa foelges i det hele tatt. Dagens visdomsord er naa unnagjort. Dette var derimot en filosofi de finske hippie-tenkende finnene likte. Der i gaarden skulle man helst ikke planlegge mer en hoyst nodvendig frem i tid. For eksempel spurte jeg Hans om vi skulle ta en tur aa ta oss en milkshake etter at vi hadde badet. Han likte ikke tanken grunnet han ikke ville ha milkshake, men paa grunn av at han da hadde en plan for hva han skulle gjoere etter han hadde ta seg et bad. Spennende langtidsplaner hadde han derimot. Etter aa ha returnert til Finland og gjennomfoert foerstegangstjenesten hadde han store planer om aa reise fra Istanbul til Kina gjennom blandt annet Iran, nordlige deler av Irak og andre mindre turistvennlige land, uten aa bruke fly i det hele tatt. Maa vel bare ta av den fiktive hatten jeg enda ikke har spist for disse planene.

Dagen etter var det sorgelig nok paa tide aa forlate verdens mest avslappede paradis. Jeg hadde booket meg en togbillett helt til Delhi, og hvordan den 36 timer lange togturen utartet seg, pluss hva jeg bedrev tiden med i Delhi kan du lese om hvis du hopper videre til neste innlegg.

Peace and Love!
Slideshow Report as Spam

Use this image in your site

Copy and paste this html: