Bombay is no Saphire..

Trip Start Jul 22, 2010
1
59
113
Trip End Jul 21, 2011


Loading Map
Map your own trip!
Map Options
Show trip route
Hide lines
shadow

Flag of India  ,
Thursday, January 27, 2011

Okey Dokey.
Da er jeg paa plass blandt tusener av Indere, kyr, hunder og taxier. Reisen hit var i av en slik karakter at jeg var total kake da jeg ankom Mumbai tidlig Onsdag morgen. Men la meg foerst fortsette fra hvor vi slapp sist. Siste kveld i Cairns etter endt blogging, fant jeg og noen dansker det for godt aa proeve ut hvordan kenguru smakte, og fant en liten restaurant i Carins by som kunne servere saadan type kjoett. Dette var faktisk en av de tingene jeg hadde satt hoyt opp pa listen over ting som skulle krysses av under oppholdet i Australia. Kjoettet smakte saan passe, men det gjorde ingenting da jeg var storfornoyd med mitt gedigne skippertak som sikret meg denne opplevelsen paa min siste kveld down under.

Morgenen etter hoppet jeg i en taxi og kom meg til Cairns lufthavn, der Quantas floy meg videre med mellomlanding foerst i Darwin, for saa aa la understellet treffe asfalten in Singapore. Fa timer senere var jeg igjen i luften og ankom Mumbai International Airport ca klokken fire om morgenen lokal tid, noe som tilsa klokken halv ni om morgenen Australsk tid. Jeg hadde derfor vaert vaaken i tilnaermet tjuefire timer og var temmelig sliten. Sovenen paa flyene var ikke av den helt store kvaliteten og medberegnes ikke av hensyn til aa faa dette til aa hoeres saa skrekkelig ut som mulig for dere lesere. Etter aa ha plukket opp bagasjen og kommet meg gjennom diverse passkontroller, befant jeg meg plutselig utenfor hovedinngangen, i moerkeste natten sammen med rundt regnet nitti aatte taksissjaafoerer som sloss om min gunst. Min troette oyne kunne ikke gjoere annet enn aa se dumt paa dem og oenske dem lykke til med neste mann foer jeg gjorde helomvending og fikk bestil en forhaandsbetalt drosje fra en mann i uniform bak en skranke som for sikkerthetsskyld ogsaa var beskyttet av vaepnet politi. Litt paranoide disse inderene, i hvertfall etter mitt foersteinntrykk. Retningssans hadde ikke den tildelte sjofoeren, og etter ca en lang times kjoring i sikksakk hadde jeg sett det meste av nordlige deler av Mumbai. Hostellet fant han til slutt, men foerst etter litt retningshjelp fra 15 veiarbeidere som alle ville stikke hodet sitt inn gjennom taksi-ruten for aa ta en titt paa dette rare blekansiktet fra Norge som ankom byen deres mitt paa svarteste natten. Hostellet hadde jeg forhaandsbooket, noen en tsjekker som ankom samtidig ikke hadde, og siden det kun var en seng ledig paa fellesrommet, fikk han denne og jeg ble oppgradert til et dobbeltrom for samme prisen. Lykkelig sovnet jeg inn og vaaknet rundt midt paa dagen da det var paa tide aa sjekke ut. Planen var hele tiden aa holde meg i det mest turistifiserte omraadet i Mumbai, nemlig Colaba, saa jeg forflyttet meg derfor videre med det samme. Etter en times taxitur, der taxisjaafoeren innledet turen med aa krasje inn i en motorsykkel saa hardt at fyren pakpaa sykkelen saa ut til aa ha brukket foten, ankom jeg bydelen Colaba. Trafikken i India har jo et ganske saa frynsete rykte, noe jeg fikk erfare allerede etter to minutters kjoering foerste dag i dagslys.

Dagen gikk med til aa spankulere rundt i Colaba og se paa folkeliv og trafikk, gater og noen turist-ting som feks "Gateway of India" som er en kjempstor utsmykket steinportal nede ved havnen som ble reist til aere for at Kong Edward V av England gadd aa ta seg en tur for aa se til sine undersotter her til lands. Senere paa kvelden dro jeg ut for aa spise kvelds sammen med Hans fra Finland samt en gutt fra Nepal og en fyr fra England. Kjekt aa bli kjent med litt ny kultur og bli inntrodusert av folk som har vaert her en stund. Masala Dosa, en slags potetblanding innpakket i en lefse sammen med ris ble fortaert med bare hendene, noe som var forholdsvis nytt for meg. Litt grisete, men alikevel kult og spennende. Dagen jeg ankom var det tilfeldigvis Republic Day, og folk var ganske saa glade i aa vifte med Indiske flagg. Naturlig nok. Denne dagen var derfor ogsaa erklaert en toerr dag, og ingen Indisk Oel var aa oppdrive, til Finnen Hans store frustrasjon. Min plan om aa drikke en Gin og Tonic med Bombay Saphire -gin her i Mumbai (Bombay) avgikk derfor med doeden. Saanne morsomme minner maa man som oftest trekke litt i traadene for aa faa til aa skje, men denne gang var det utenfor min makt aa gjennomfoere ovenfornevnte prosjekt.

Saann generelt er Mumbai en storby med megastor S, men har alikevel ikke alt for meget aa by paa. Selvfoelgelig har den vel det, men ikke for mange av de helt store turist-attraksjonene eller de aapenbare must-do tingene. Forruten aa suge til seg en aura av en smeltedigel av mennesker og kjoeretoyer, fattigmannsskur og tiggere, soppel og kyr i gatene har derfor ikke Mumbai det helt store aa by paa og er ingen safir om storbyer rundt om i verden skal sammenlignes. Hans kunne fortelle meg at han skulle sydover neste dag og lurte paa hvor jeg skulle. Jeg skulle sydover jeg ogsaa, og han anbefalte et lite hyggelig sted litt syd for Goa, og jeg kjoepte like godt en billett dit jeg ogsaa. Dagen etter tok vi derfor toget sydover og kom frem til Gokarna klokken fire paa natten, der vi maatte ta en tjue minutters taksitur, vandre langs strender i en god halvtime og vekke opp Cafe-verten som sov paa en platting utenfor for aa faa et sted aa sove. Angaaende dette med cafe, saa er hele stranden der nede full av cafeer som ogsaa har en rekke rom aa leie ut. Hvordan livet paa Om Beach utenfor Gokarna utartet seg forteller jeg mer om i neste innlegg som kommer om kort tid.

Mine foerste inntrykk av India er naa formet. I korte ordelag fortoner det hele seg som et eneste stort kaos, med en voldsom trafikk og mennesker over alt. Av de mindre hyggelige tingene kan uendelige mengder soeppel uansett hvor en snur seg nevnes, samt at samtlige menn her nede har en ekkel uvane med aa spytte over alt til enhver tid. Jeg finner dette serdeles frastoetene og ekkelt, ikke minst fordi man aldri vet naar og i hvilken retning folk spytter naar man gaar midt i gatene her. Noen ganger har jeg vaert noedt til aa hoppe til siden for aa ikke bli truffet av store spyttklyser. Aa stikke en albu ut av vinduet paa toget er heller ikke lurt da det til stadighet kommer spyttklyser ut fra vinduer lenger foran paa toget og som flyr med vinden i retning av utstikkende albuer lenger bak. India er alikevel ikke saa vaerst. Saerdeles spennende er det aa ta inn nye sanseinntrykk og opplevelser, med endeloes pruting og humpete Rickshaw-turer, nye matretter og drikker, samt alle de utallige rare tingen man ser rundt paa gatehjoerner eller i utkantstroek. At prisnivaaet her er av den serdeles hyggelige sorten soerger heller ikke for at valget av India som reisemaal er noen fadese.

Paa tide aa runde av for denne gang. Mer kommer om kort tid, da forhaapentligvis ogsaa med bilder. Hoerer forresten at Cairns, mitt siste stoppested i Australia, har hatt besoek av en aldri saa liten orkan eller tornado eller noe. Ville greier, og jeg har for fjerde gang (Belize, Cuba og Fiji tidligere) forlatt et sted rett foer ting som dette inntreffer. Lurer paa hvor mange ganger dette skjer foer jeg vender nesen hjemmover.

Helt paa tampen maa jeg legge til en liten rar historie og en liten folkeopplysning. Opplysningen er at det ikke gikk opp for meg i det hele tatt at det var paa Taj Mahal Hotel man i 2008 opplevde et terrorangrep, noe jeg husker ganske godt fra nyheten. Dette slo meg foerst litt senere, og det hele virker litt rar aa se bilder paa internett av det samme bygget i flammer. Den lille rare historien var at da jeg befant meg i Mombais gater ikke langt fra Gateway of India, traff jeg paa en artig herremann i tredveaarsalderen som insisterte paa at jeg skulle kjoepe en kejmpestor oppblaasbar ballong av ham. Jeg svarte greit og enkelt at jeg verken vil ha eller trenger noe slikt. Han sa da: Only 40 rupies my friend! Jeg svarte med et "no thak you". Han ga seg ikke, og jeg maatte til slutt forklare ham at mennesker paa min alder ikke pleier aa gaa rundt naar de er i utlandet med megastore ballonger, og den eneste maaten jeg vil ha den ballongen er om han betalte meg 50 rupies for aa ta den. Han saa da dumt paa meg og gikk sin vei. Rart hvor dumme og desperate enkelte mennesker er. Tror de virkelig de kan selle hva som helst til turister? Vel vel, nok for naa.

Tuddelu!

Kjoep og prut, drosje og stut, over og ut!


Slideshow Report as Spam

Comments

Hallvard on

Artige beretninger fra India. Artig når man kjenner seg igjen i opplevelsene.

Prøvde du å ta suburban train i Bombay? Det er verdt en tur.

Add Comment

Use this image in your site

Copy and paste this html: