Enden er nær....

Trip Start Jul 22, 2010
1
58
113
Trip End Jul 21, 2011


Loading Map
Map your own trip!
Map Options
Show trip route
Hide lines
shadow

Flag of Australia  , Queensland,
Monday, January 24, 2011

Tellyho!
"Kjedsomheten kan du ha til du dør, hvis den finner seg til rette sitter den lenger enn den bør, og den kan få deg til å miste oversikten, du blir lei av fortiden og redd, for fremtiden". Noen bevingede og muligens kloke ord (etter hukommelsen) fra Lars Lillo-Stenberg kicker igang temaet for dagens blogginnlegg. I et helthjertet forsøk på å tilfredstille en nå ganske så leserhungrig fanskare har jeg dessverre hatt et aldri så lite ublidt møte med en signifikant representant fra bremse-departementet for vettugt blogginnhold, nemlig innholdsløsheten selv. Min kreative evne har tidligere i dag holdt krisemøte bak lukkede dører, og kunne for kort tid siden legge frem rapporten om hvordan jeg denne gangen glimter til her på bloggen med å knuse forrige rekord i flatt innhold så til de grader ned i sjumils-støvlene at Arne Skjeie hadde felt en tåre på mine og min nye rekords (dog ikke sportslig) vegne. Jeg lar meg alikevel ikke knekke, kaller en spade for en spade og lar det stå til med det ynkelige jeg har av berretningsverdig innhold.

Jeg avsluttet hendelsesforløpet forrige gang med å skildre hvordan jeg ankom Cairns og tok en forholdsvis rolig kveld etter en søvnig mandag på hostellet. Mitt neste fly går fra Cairns imorgen, og jeg har derfor vært nødt til å ende opp her til slutt. Planen var å dra hit opp fra Sydney for så å dra på diverse utflukter til andre småbyer. Slik ble det ikke. I det store og det hele har tiden frem til nå, dvs akkurat en uke, gått med til å sitte under tak på hostellets uteområde og se på regnet som høljet ned. Noen små dagsutflukter har dog blitt gjennomført inn til sentrum, bestående av enten trasking i gatene, bading i det store offentlige bassenget rett ved sjøen eller av å være selskap for noen Israelere i handlemodus. En dag ble jeg også invitert med to karer som jobber her samt to andre gjester på biltur opp til noen fosser inne i jungelen, som i og for seg var en helt grei syssel for mitt søvnige legeme, da det bestod av å krype oppover en elv, krype under veltede kjempetrær og klatre over steiner til vi ankom en ganske så pikturesk og pen  foss. Her badet vi en stund i kraftig regnvær før vi returnerte til hostellet. Her på hostellet vil jeg nå også påstå at jeg har oppnådd brakkesyke, da mye soving har stått på agendaen og derfor påfølgende tretthet også i våken tilstand. Slik er det nå man ikke gjør noe som helst, eller kan finne på noe vettugt. Etter to netter ble jeg kjent med 5 karer fra Israel. To av dem hadde noen dager å slå ihjel, og vi fikk en brillefin ide om å leie en bil og dra oppover kysten mot et på brosjyrene voldsomt vakkert sted ved navn Cape Tribulation. Grunnet usannsynlige mengder rengvær de neste dagene ga vi opp denne ideen. En stund undersøkte jeg også mulighetene for på dra ut på en båt til Great Barrier Rief  på dykketur, men denne turen ble kansellert fra operatørens side, da kraftig vind ikke er det kjekkeste å oppleve når man ligger langt der ute i drinken (havet) og dupper i noen dager og netter. Så hva skulle jeg så finne på? Dagene gikk, og en del lesing, tidligere nevnte turer inn til sentrum samt kortspilling ble gjennomført. Alikevel uteble de helt store og spennede aktivitetene. Når man holder seg på samme sted så lenge som en uke blir man fort kjent med en rekke folk. Tre dansker på mitt rom har blitt offer for en del kortspilling, to norske jenter ble dratt med på en kinesisk nattmarked sammen med de fem Israelske fyrene. Igår skrudde noen av regnet, plutselig tittet solen frem og badebassengene ble tatt i bruk igjen, både det i sentrum og det på hostellet. Idag ble jeg atter en gang med en av de som jobber på hostellet opp til en ny foss sammen med noen nye gjester her. Kjekt tidsfordriv som fikk ettermiddagen til å gå.

Litt sliten nå begynner det så vidt å gå opp for meg at jeg flyr til India imorgen, og at en helt ny verden skal tas fatt på. Har spunnet rundt min egen akse her nå i en uke uten å ha fått gjennomført noen av mine planer av respektabel størrelse. Telling av dager har foregått tett og ofte, samt at dype hjerteskjærende sukk har funnet veien ut av min munn og mitt hjerte utallige ganger om dagen. Selvfølgelig har jeg hatt et helt grei opphold her i Cairns, som i resten av Australia, men kan likevel ikke hjelpe for at skuffelsen tar overhånd da mine forhåpninger til dette landet som destinasjon var forholdsvis høye. Selvinnsikt er den ypperste dyd og jeg klarer som den staute karen jeg er å se at i det siste har jeg hypet opp india temmelig mye. Fallhøyden er derfor stor, noe jeg er soleklar over. Skal jeg ta selvgranskingen av utlevert personlig hjerne til neste nivå, så blir det vel å avdekke at en hver lidelse overkommes best med en gastronomisk gulerot i horisonten.

Hva som hjelper litt på humøret er vanligvis å sparke litt verbalt om seg. Jeg tar derfor bladet fra munnen og sender min subtile hoderysting denne gangen i retning av den late skare av skolelei europeisk ungdom, som ikke har evne over hodet  til å finne på noe fornuftig,  og som i et prima eksempel på manglende selvinnsikt drar til "fremmedkulturen" i Australia for å komme seg vekk. Forsåvidt greit nok dette, men hva jeg ikke forstår er hvordan enkelte kan holde ut i månedsvis med å vaske på et hostel 3 timer daglig mot gratis innkvartering, mens utrolig nok hard oppsparte midler går vekk i endeløse pubcrawls og temafester, alt under oppfatningen av at nå leves livet med flat pedal.  Alt dette på små steder som feks Cairns, der det igrunnen ikke er særlig mere å finne på enn å henge rundt på hostellet dag ut og inn. Etter endt seks måneders arbeidsvisum i Australia drar de en svipptur til New Zealand for å søke om nytt, da dette må gjøres utenfra. Mulig jeg tar litt hardt i og nærmer meg kanten av hvor jeg kansje sårer noen mens jeg benytter den berømte allemannskammen til beskjæring og spissformulering av mine ytringer, men noen ganger må man få lette litt allmenn frustrasjon fra et ellers noenlunde samfunnsbevisst hjerte.

Jeg skammer meg nå litt over å til stadighet rakke ned på Australia som reisemål. Til tross for usannsynlig høy uflaks hva værmessige forhold angår, noe som har ført til total omstokking av opprinnelige planer for forsering av dette land, må jeg alikevel gi Australia et pluss i margen. Gode dager med julefeiring i Melbourne er en opplevelse jeg aldri kommer ti å glemme. Påfølgende dager på Bondi Beach som avsluttet tyve ti og innledet tyve elleve ga en verdfull feiring i nye venners lag. Spennende og morsomme dager i Brisbane sammen Robert går også sent i glemmeboken, samt at kjekke dager i Sydney heller ikke var å klage over. Sånn alt i alt får Australia som land såvidt karakteren bestått, siden det sikkert kan være forholsvis utsøkt å reise hit når naturen ikke legger sin klamme hånd over din tilmålte tid.

Det er på tide med litt almenn folkeopplysning. Lørdag 22 januar var det akkurat 6 måneder siden jeg forlot fedrelandet, og har med det passert over i andre halvdel av mine jordomspunnede reise. Andre halvdel starter likevel kansje mest synlig idet jeg tar steget til Asia, som innledes med India. Lørdag slo det meg, i melankoliens stund, at det faktisk ikke føles særlig lenge siden jeg har vært hjemme. Dette antar jeg er grunnet min hyppige korronspedanse med venner, familie og kjente over moderne forum som skype og sms, samt FB's chatte og meldingstjenester. Derimot føles det som en evighet siden jeg for eksempel lå på stranden i Rio og slikket mine første dråper sol eller da jeg syklet rundt i Bolivia eller løp rundt i Colombias Jungel. Rart er det uansett å ha et halvt, snart et helt år som er så innholdsrikt at jeg kan se tilbake og så og si huske hva jeg har gjort hver eneste dag. Del 1(Brasil til Mexico), og del 2 (USA; Fiji, NZ og Australia) er nå over. I morgen går vi (først og fremst jeg, men også de trofaste lesere) over i en ny fase som det så fint heter seg. En ny fase som forhåpentligvis vil bringe varierte utfordinger, gylne tider, opplevelser utenom det vanlige ikke minst mer inspirasjon for endeløs bloggskvaldring.

Sees i India!
Slideshow Report as Spam

Comments

Oddemann on

Hjalmar. Brakkesyken er et kjent Australsk fenomen, og du skal derfor ikke la
deg knekke av den grunn. Jeg gleder meg allerede til å lese om dine fadeser
i India, og ser for meg Slumdog Millionaire 2 med deg i hovedrollen. Pass
deg for sleske indere med fete kjeder, husk at det ikke er gull alt som glinser,
og husk også at det finnes en og annen fake Rolex i India. Du nærmer deg
sivilisasjonens vugge og fødested, og din eskapisme på et års varighet med
opplevelser hinsides våres fornuft vil ingen ende ta.
Et par bekymringer slår meg dog:
- Du bruker flere og flere vanskelige ord, dette har vært en utvikling spesiellt i
brakksykebloggen, så jeg tar den på australiakvoten. Husk at det ikke er alle
som leser bloggen din som har en bachelorgrad (ref at du har blitt sitert i
Dalane Tidende, der gjennomsnittsutdannelsen er barneskolen), og det er
viktig å gjøre seg forstått.
- Har også hatt bekymringer rundt din yatzy spilling. Kan virke som om du i
australia fikk en permanent motstander, og det sendes
bekymringsmeldinger på om yatzien fortsatt er det samme selv om du ikke
kan spille der mer? Satan den analogien der var greit åpenlys, men det får
heller være.
- Blir du knarker, hobo, rastamann, kommunist ellre det som verre er av å
være backpacker? Foreløpig tyder mine undersøkelser og studier på at du er
"normal" (hva er normal, det kan du grunne litt over ved neste regnvær).
Derfor prøver jeg å få gjennomført feltstudier i perioden 18. mars - 10. april.
Time will show.

Forøvrig lite news å melde fra det høye nord. Du går selvfølgelig glipp av litt
her og der, men det er vel vi som går mer glipp av verden. Alt etter hvordan
man ser det.

Mye god lesning, Hjalmar. Du går foran som en fugl Føniks. Du kunne vært
sønn av Nansen og søskenbarnet til Amundsen. Broren til Scott eller fetteren
til Colombus. Dette er du dog ikke, du er Hjalmar, og det er godt nok. Du er
du, og du duger! :D

Vidsomsord fra meg til deg, som kan hjelpe deg videre på ferden:
1.Enten så går det bra, eller så går det over (ref Australia).

Dagens hjertesukk fra vintertunge, regnvåte, altoppslukende Bergen.
Din venn i nøden (og ellers samt alltid).
Odd Sveinung (sign)

Ta vare på dej sjøl!

Stigemann on

Haha, glitrende kommentar odd! Ting ordner seg nok når du kommer deg avgårde til India min gode mann. God tur, så ses vi om ca 70 dager :D

Add Comment

Use this image in your site

Copy and paste this html: