Hjertesukk i paradis...

Trip Start Jul 22, 2010
1
55
113
Trip End Jul 21, 2011


Loading Map
Map your own trip!
Map Options
Show trip route
Hide lines
shadow

Flag of Australia  , Queensland,
Friday, January 7, 2011

OMG! Det har nå gått hele 4 dager (!) siden siste oppdatering. Jeg gjennomfører selvpålagt avstraffelse i form av små nedskjæreinger i ølbudgettet. Høylytt trampeklapp kan nå høres fra finansavdelingen her i Hjalmar's omreisende slarraffenliv-testende skvaldrebloggeri. Siden jeg sist fant det for godt å ytre noen velvalgte ord angående mitt ve og vel her down under hadde jeg akkurat ankommet Byron Bay etter noen riktig så innholdsrike kvalitetsdager i Sydney og Bondi Beach. Hva jeg nå skal forsøke å berette om har særdeles lite fartsfylt substans og inneholder ingen utrolige historier. Jeg anmoder derfor den forventningsfulle leser om å senke skuldrene og heller lene seg tilbake i stolen.

Etter en lang og kjedelig første dag i Byron Bay, inneholdene noen stakkarslige timer på stranden, tok jeg en rolig kveld med litt boklesing på sengekanten. Kom tilfeldigvis over en utrolig kul bok etter min smak på flyplassen i Melbourne, nemlig en biografi om et veldig bra band kalt Metallica. Har ikke lagt den ifra meg de siste dagene, og den seiler opp til å bli min favorittbok sålangt på denne nå godt over fem måneder lange ekspedisjon. Nu vel. I et lite sted som Byron Bay er det ikke for meget å finne på forruten å tilbringe tid på et lite stykke håndkle på stranden, så jeg benyttet tiden til litt etterlengtet klesvask, litt trasking og generell henslenging. På rommet mitt bodde tilfeldigvis tre jenter fra England, og disse var av den sorten som liker å prate om alt mulig uten å bry seg om at folk er tilstede. Da det ble litt for sent på kveld og jeg hadde et serdeles sterkt ønske om tilegne meg litt søvn måtte jeg til slutt rett og slett pent be dem om å holde kjeft. Slikt er hard kost for små jenter, men slik er nå engang livet om man bor på seksmannsrom. Uansett. Dagen etter stod jeg opp forholdsvis tidlig og raslet rundt på rommet til irritasjon for de forferdelig trøtte engelske trynene. Min lille hevn var søt. Etter litt ankom nattbussen med de langt hyggeligere representantene fra England, nemlig tidligere i denne blogg nevnte søstre med kusine fra Luton i England. Vi deiget oss alle på stranden noen timer før det var dags for litt lunch og regelrett "just chillin' out", som alle her i surfeland er så meget opptatt av. Før vi visste ordet av det var det plutselig dags for å komme seg på hostellet, ta seg en dusj og stikke ut for å snuse på en øl eller to. I en kjempestor restaurant som forandret seg til bar på kveldstid lyttet vi til et helt ok liveband og hadde en helt grei kveld. Kusine-Rebecca skulle hopp i fallskjerm dagen etter ganske så tidlig, og søstrene Zoe og Katie skulle bivåne dette luftige sprell, så det ble naturligvis ikke en veldig sen kveld. Dagen etter hadde ikke jeg lenger reservert plass på hostellet og alt i hele byen var booket helt og fullstending, så det falt seg naturlig å komme seg videre. Formiddagen før bussen min gikk spankulerte jeg sammen med søstrene opp til et fyrtårn oppe på en klippe for å se på utsikten. En kjekk liten spasertur på to timer, dog ganske så varmt i oppoverbakke. Ute på neset kunne vi skilte med å være på fastlands-Australias østligste punkt. Check!. Enda et fantastisk turist-sight unnagjort. Fyret var av den gamle vakre sorten og gjorde dagens lille vandreutflukt vel verdt det.

Etter halvannen times minibusstur fra Byron Bay ankom jeg Surfers Paradise. På forhånd hadde jeg hørt mer negativt enn positivt om dette stedet, da det ikke har meget mer å by på enn strand og nattklubber. Dette er vel oppskriften på de fleste steder oppover kysten her, men dette stedet skulle etter sigende heller ikke ha verken sjarm, eller noe som helst idyll slik som mange av de mindre surfebyene oppover kysten, som feks Byron Bay, kan skilte med. Her ble jeg første kveld kjent med japanske Hana og tyske Alex som bodde på rommet mitt. Sammen dro vi alle samme på en barcrawl arrangert av hostellet, og fikk sett litt av diverse nattklubber rundt om i høgget. Som noen av dere kansje har fått med dere lider man her på østkysten, og da særlig i de nordlige deler av intens regnvær og verste oversvømmelser på over femti år. Siden første havldel av mitt Byron Bay opphold har jeg ikke sett solen, og det har vært konstant overskyet med spredte kraftige regnbyger. Dette var også tilfellet neste dag, og jeg besluttet å holde sengen og underholde meg med litt film på pc'en. En liten spasertur ble gjennomført, men ellers så var innendørs horisontal stilling den foretrukne. På kveldstid fant jeg og Alex ut at det å dra på kino var en god idè og avgårde kåre bar det for å se hva Johnny og Angelina drev på med som turister i Venezia.

Idag tar jeg greyhound-bussen (den er til min ultrastore skuffelse ikke grå men rød her i australia. Tenke seg til!) til Brisbane, eller "Brizzy" som man sier her til lands, for å treffe Robert jeg hadde gleden av å gå Inca-trailen i Peru sammen med. Gratis innkvartering i hans leilighet står på angendaen. Det er nå også startfasen på det som kalles helg, så noen sprell blir vel også gjennomført. Planen videre er å møte de engelske søstrene med kusine oppe i Noosa, før vi drar videre på tur til Fraser Islands de følgende dagene. Om dette blir gjennomført grunnet været vet jeg ikke enda, men krysser det jeg har av fingre og tær samt banker på alt jeg finner av tre for at det går i orden. Jeg kan også røpe at jeg så smått har begynnt å leke med tanken om å forlate aussiene litt før tiden, da det ikke frister å tilbringe mer tid enn nødvendig her i ultradyre, overfylte og regntunge Australia. Tanken er derfor å dra til Mumbai direkte fra Sydney så fort visumet mitt er klart. Hva som skjer på denne fronten gjenstår å se. Litt ekstra omkostninger må nok beregnes på dette, men jeg er ganske så sikker på at jeg tjener økonomisk på dette i lengden da det koster flesk med særdeles høyt fettinnhold å oppholde seg her, samt at det å transportere meg oppover kysten ikke er av den billige sorten det heller.

Jeg får stadig spørsmål fra folk hjemmfra om jeg ikke begynner å bli lei av å være borte så lenge. Svaret er generelt et soleklart nei, men akkurat nå må jeg innrømme at jeg ikke lenger er så fornøyd med tilværelsen her down under av diverse grunner. Her er hverdagen krydret av irriterende overdrevent stygg-tatoerte surfe-kids og mainstream backpackere som tror de har sett verden siden de har vært så modige å dra til Thailand. På mange måter er dette som å være hjemme hva kultur og levestandard angår, så jeg må med et lite sukk medgi at Australia ikke har vært helt hva jeg forventet. Grunnet ventetid på visum og ufattelig dårlig vær og verste sommer på lang tid her nede har jeg ikke fått gjennomført min drøm om å leie bil og kjøre oppover den australske østkyst. Dette får så heller være, da det ikke er så meget jeg kan gjøre med det. I fremtidens horisont ligger India som en stor gullforgylt gulerot, overstrødd med opplevelser og spennende kultursjokk. Gleder meg til å føle at jeg er på reisefot igjen og til å komme meg vekk fra den vestlige badebykultur, der masende nattklubb-innkastere, stupfulle attenåringer som tror at deres fantastiske tiger-øl-singlet kjøpt på tubing-tur til Laos er verdens kuleste antrekk samt grinete serviceinnstilte hostellresepsjonister er alt man opplever. Vel vel. Skal ikke klage for meget. Australia er faktisk et ganske spennende land. Bare så synd jeg ikke får opplevd det slik jeg burde. Får vel bare nyte de siste dagene og glede meg til det som kommer.

Takk for nå. Velkommen tilbake. 
Slideshow Report as Spam

Comments

Stomperud on

må innrømme at jeg nesten ikke har sjekket inn her siden du reiste. Dumt for det har resulter i en serdeles sein natt da jeg ente opp med å lese fra innlegg nr. 5 til 55. Tok litt tid, men lover å sjekke inn oftere fra nå av

Add Comment

Use this image in your site

Copy and paste this html: