She just smiled and gave me a vegemite sandwich..

Trip Start Jul 22, 2010
1
53
113
Trip End Jul 21, 2011


Loading Map
Map your own trip!
Map Options
Show trip route
Hide lines
shadow

Flag of Australia  , Victoria,
Wednesday, December 29, 2010

Hei og hopp! Tyve ti renner sakte men sikkert ut i sanden, og sjansen for at dette blir siste oppdatering fra inneværende år er stor som en sykelig overvektig Kava-drikkende høvding med egen øy på Fiji. Lurer du på hvor disse ord ble forfattet, kan jeg røpe at stedet er P.J.O'Brians pub på Tullamarine International Airport i Melbourne, hvor en stor pint of Fat Yak Pale Ale er min største sammensvorne i skrivetrangens melankolske stund. Hadde min trofaste leserskare ikke vært av den kravstore arten, kunne jeg rundet av allerede nå med å fortelle at siden sist har jeg hatt noen ganske så kjekke og behagelige dager her i Melbourne, og la det være med det. Slik er nå engang ikke verden.
Jeg avsluttet forrige oppdatering i hu og hast, da jeg skulle på julemiddag og begrepet "løp og kjøp" var særdeles aktuelt. Noen små julegaver kunne aldri skade, men da 99 prosent av St. Kilda var stengt i forbindelse med at det var første juledag ble dette en smule vanskeligere enn først antatt. I en sjappe som liknet på norske Narvesen fant jeg en god bok til Lauren, og på vei tilbake møtte jeg en gateselger. Bland mengder av skrot på et gatehjørne fant jeg et messingskilt med teksten "tow away zone". Fra mitt tidligere besøk hjemme hos Lauren la jeg merke til hennes fars enorme samling av bilskilt og liknende i garasjen og tenkte at litt komplementering av denne samlingen kunne være kult. Resultatet ble en nesten rørt herre ved navn Norman som delte ut et solid håndtrykk i min retning, bød på brandy og ønsket meg velkommen til hans hus. Tidligere skriblerier om at den store julestemningen uteble her down under kan nå strykes. Laurens stemor disket opp med enorm tallerken kalkun og pudding til dessert. Kvelden ble rundet av med noen kalde pils ved bassengkanten i bakhagen, sammen med en rekke av hele søskenflokkens venner. Meget kjekk kveld, med mye latter morsomme historier.
Hostellet i St. Kilda hadde jeg kun plass på frem til søndag andre juledag, og hadde da store planer om å dra videre til Sydney. Slik ble det ikke. Etter litt masing fra Lauren og hennes søsken og venner, takket jeg til slutt ja til å bo hos dem og utsette turen til Sydney med to tre dager. Andre juledag var det dags å se litt mer av Melbourne, og sammen med Lauren og to av hennes venner spankulerte vi rundt i sentrum og så på haugevis av gale mennesker i vill shoppingmodus. Melbourne må sies å være en typisk storby, men har alikevel et særegent koselig preg blandt skyskrapere, kjøpesenter og trikker. Sightseeingen i sentrum bestod av lunch på verdens minste cafe, ettermiddagspils på en skyhøy takterrasse og besøk på en slags teknologisutstilling der jeg  til min store fornøyelse fikk se en utstilt Nintendo 64 som må sies å har vært en trofast venn gjennom store deler av min oppvekst, samt sjøkrigsskoleårene i Bergen. På utstillingen fikk jeg også lage min egen "dodge bullets"-scene som i Matrix. Veldig kult. Senere samme kveld var det dags for å gå ut å spise med en stor vennegjeng av Lauren og hennes søstre. God mat og god stemning, samt besøk på noen av de lokale barene satte punktum for en særdeles innholdsrik dag.

Laurens og hennes venner har tvungen ferie i romjulen, og skulle i utgangspunktet ønske de kunne jobbet i stedet slik at feriedagene kunne ha blitt samlet opp til sommerferie. Hun hadde derfor sett for seg en kjedsom romjulstid. Slik ble det ikke, og de fleste virket særdeles fornøyd over at jeg var der, for da måtte de ta litt initiativ og vise meg rundt. Det morsomme for dem ble derfor at de fikk sett ting rundt om som de aldri ville funnet på å sett hvis ikke. Mandag stod vingårdsbesøk, eller såkalt "vinery-tour" på menyen, og vi ble hentet av Laurens søsters kjæreste i en minibus, og sammen med tidligere nevnte Hector og andre venner dro vi avgårde til Melbournes utkantstrøk. På vingården ble en rekke flasker utsøkt vin smakt på og fordøyd blandt vinranker og skinnende sol. God pizza befant seg også på boret en liten stakket stund. Noen ting i livet er fullstendig opp til sjebnen å bestemme. Man kan likevel prøve å påvirke begivenhetens gang. Hva jeg sikter til her er mitt liv som pensjonist en gang i ubeskuelig fremtid. Jeg har nå fått for meg at en bekymringsfri tilværelse som vingårdsbonde et sted i verden vil være en helt perfekt måte å runde av mine år på denne planeten. Men det er nå fortsatt noen små år frem i tiden. Viktig er det uansett å ha drømmer. Etter noen lange timer med vinsmaking og delvis også såkalt "bælming" eller "pøsdrikking" som min kjære mor pleier å si, dro vi videre og endte opp på et koselig lokalt establisement. Kvelden ble alikevel naturligvis ikke så veldig lang.
Da tirsdagen banket på og det var dags for min siste hele dag i Melbourne hadde vi egentlig ikke så alt for meget på menyen. Lauren var litt opptatt, i likhet med sine søstre, med å forberede og pakke til en festival hun skulle på. En invitasjon ble utstedt, men jeg takket etter litt beslutningsvegring endelig nei da jeg følte for å komme meg videre. Tyve tusen mennesker, sommer, sol, øl og teltliv fristet alikevel. Lenge siden sist jeg har bivånet slike arrangementer, men andre bekjentskaper og Hectors nyttårsfest i Sydney lokket hakket mer, samt at min samlede mengde tid i Australia ikke på noen som helst måte kan skrives med uendelighetstegn. Ettermiddagen bestod av en tur til et enormt minnesmerke over samtlige falne australske styrker gjennom tidene, samt litt parkvandring. Senere på kvelden ble en skikkelig "Aussie-Barbie" ved bassengkanten gjennomført, og litt TV titting rundet av mitt opphold i Melbourne.

Mitt opphold i Melbourne skulle vise seg å vare tre dager over tiden. Dette grunnet gratis innkvartering og til tider fri føde, men først og fremst grunnet ekselent selskap. Nå har også Hector invitert meg til å bo i leiligheten hans, noe som betyr en enda mere fornøyd bankkonto. Oppholdet i Sydney vil nok bli kortet ned en smule og få samme departeringsdato som planlagt, da jeg fortsatt befinner meg helt syd på den lange østlige australske kyst som i tiden fremover skal saumfares. I Sydney venter diverse selvpålagte oppdrag av den særdeles konstruktive arten hva min reises vel og ve angår. Jeg har til hensikt å drar rundt på diverse hosteller å se etter slike lapper som folk henger opp om at de har ledig plass i bilen sin hvis noen vil dele bensinutgifter og slik for å komme meg nordover. Oppdrag numero dos er å oppnå fysisk kontakt med et stykke papir som på utvilsomt lovlig vis kan garantere adgang til neste destinasjon, nemlig et visum til India. Skulle ikke de forente Indiske regioners konsul i Sydney kunne providere meg med et sådan stykke dokument, betyr vel det at jeg må utvide min liste over besøkede byer i Australia og ta turen sydover igjen til hovestaden Canberra midt mellom Melbourne og Sydney. Dette vil i såfall bli en medium sprekk i budgettet både hva angår tilmålt tid og personlig lommebok. Uansett, bank i bordet og fingers crossed, den Indiske Konsul er sikkert en hyggelig kar (kan aldri se for meg at en kvinne får innha denne stillingen) med hyggelige medarbeidere.

Hæ? På tide å runde av nå sier du? Vel vel, ok. Eller nei. Jeg vil først sende noen tanker i retning av dere der hjemme og takke på mine knær for et aldeles fortreffelig og flott to tusen og ti, med overraskende høy oppslutning rundt denne blogg. To tusen og elleve er rundt hjørnet, bare to og et halvt døgn unna (dvs nesten tre døgn for dere) og jeg ønsker samtlige et godt nytt
år. Forhåpentligvis, og meget sannsynlig, blir det et flott nytt år på lik linje med sine forgjengere.
Jeg av slutter med noen linjer fra første vers og refrenget til Men At Work's verdenskjente "land down under", Aussienes uoffisielle nasjonalsang, der teksten noenlunde beskriver mine siste dager i Melbourne: "Traveling in a fried-out combie/ On a hippie trail, head full of zombie/I met a strange lady/she made me nervous/She took me in and gave me breakfast/And she said,/"Do you come from a land down under?/Where women glow and men plunder?/Can't you hear, can't you hear the thunder?/You better run, you better take cover."

Godt nytt år!
Slideshow Report as Spam

Comments

Steffen on

Virker som om trivselsfaktoren forholder seg stabilt høy!
Nyttgåttåt, så snakkes vi til sommern!

hjalmar
hjalmar on

Holder seg stabil i rett fil ja. Godt nyttår! Hilse fruen!

oddis on

Vakker lesning Hjalball. Unner deg alle opplevelser og kullet ønske jeg hadde baller til å gjøre det samme, men siste IL Scrotum beviste at den gang ei. Vi får snakkes ang påsken. Ta vare på deg selv, kompis.

Add Comment

Use this image in your site

Copy and paste this html: