Noen siste ord fra New Zealand

Trip Start Jul 22, 2010
1
51
113
Trip End Jul 21, 2011


Loading Map
Map your own trip!
Map Options
Show trip route
Hide lines
shadow

Flag of New Zealand  , South Island,
Sunday, December 19, 2010

Herre min flosshatt hvordan tiden flyr. Plutselig er tre uker i New Zealand over og meget har skjedd de siste ukene. La meg først kort oppsummere hva som skjedde de siste dagene i NZ etter. Jeg ankom som tidligere fortalt Queenstown igjen etter en en liten tur ned til Invercargill torsdag kveld. Samme kveld var det dags å avslutte de gyldne tider her i byen med stil, og det ble en bra kveld på byen med diverse folk fra hostellet. Neste morgen hoppet vi på Straybussen igjen og satte kursen mot Mt. Cook. Dagen ble for det meste tilbrakt på bussen, men små stopp sørget for at fotografering av storslått natur og at lunch ble inntatt. Et av de små stoppene langs veien var en liten by ved navn Fairlie, som minner om ordet fairly, og her benyttet så og si samtlige butikker og bedrifter seg av stedsnavnet i butikknavnet for å få en noenlunde morsom tittel, som for eksempel fairlie good bakery, og fairlie hot coffee. Haha, hihi og hehe. Senere på ettermiddagen ankom vi Mt. Cook, dvs foten av fjellet, hvor et lite tettsted har samme navn, og her tok vi inn på et gammel hotell som nå virker som hostell. En liten halvtime etter innsjekk hoppet vi på bussen og kjørte 2 minutter gjennom regnet for å ta en titt på Sir Edmund Hillarys Alpine Center. Jeg hadde store forhåpninger til dette, men må si jeg ble litt skuffet da selve museumsbiten var knøttliten og hadde igrunnen fult fokus på Mt. Cook og litt på Hillary's liv, mens hans bestigning av Mt Everest som første mann i 1953 samt hans sydpolekspedisjon med traktor var voldsomt nedprioriteret. Hillary må vel sies å være en av Kiwienes aller største folkehelter og man finner ham blandt annet på en av pengesedlene. Da han døde for noen få år siden ble det erklært landesorg og new Zealanderne kunne ikke fatte at Hillary ikke lenger var blandt dem. Tilbake på hotellet var det på tide med middagskokkelering. For å komme til kjøkkenet som jeg og Aishling brukte til lage middag i, i likhet med andre fra bussen, måtte man gå gjennom de rareste passasjer av nedlangt hotelldrift. Dette minnet meg litt om hotellet i ondskapens hotell, og jeg synes det var ganske kult. Ingen Jack Nicholsen å se desverre. Senere på kvelden fant vi ut at det å se film ville være en god ide da baren var av  den dyre sorten og den var fylt opp av pensjonister som danset og drakk til et liveband som spilte Cliff Richards og Smokie. Filmen som ble valgt for kvelden var intet dårligere enn Bodyguard med Kevin Costner grunnet det var den eneste filmen tilgjengelig på hotellet. Dagen etter bar det på ny avgårde med stray-bussen, denne gang mot mitt siste stopp i New Zealand, nemlig Christchurch, hvor jeg også startet min reise her til lands. Noen timer med kjedelig kjøring og en morsom liten quiz ombord ankom vi Christchurch og tok inn på Base hostel der jeg bodde sist gang også. Sammen med nye venner fra bussen var det på tide å se hva denne byen hadde å by på av natteliv siden jeg ikke fikk gjort det sist jeg var her. En lang kveld ble det, og morgenen etter dro vi på caffebar før jeg sa farvel til Aisling og Aileen. Aishling har jeg igrunnen blitt godt kjent med etter over to uker på straybussen sammen, og dette var jo derfor litt trist. En kort busstur ut til flyplassen ble etterfulgt av et videre på fly til Wellington der jeg mellomlandet og hoppet på et større fly til Australia.

Nye opplevelser og eventyr står for døren her down under i kenguruens rike, og jeg er spent som en revolverhane på hva de neste fem ukene vil by på. Lonely Planet-boken for India er allerede kjøpt, så en del lesing blir det nok. Uansett, tiden her i New Zealand har vært over all forventing og gitt minner for livet. Skal jeg kort oppsummere oppholdet her så må jeg vel si at det som sitter igjen sterkest er all den vakre naturen. Mange sier at det er ganske så likt Norge, og kan nok på noen punkter ha rett i det. Alikevel er mye veldig anderledes og utrolig flott på sin egen måte. Om man reiser ned hit og ikke forstår hvorfor Peter Jackson valgte dette landet til å filmatisere Ringenes Herre i bør man komme seg på bakeriet og ta seg en stor bolle. Ellers er New Zealand, i likhet med kansje USA en smule dyrt sammenlignet med andre land jeg har reist i, men kan likevel ikke sammelignes med Australia, som nå har en sterker dollar enn USA. En del penger har forsvunnet ut av mine hender i løpet av disse siste ukene, og jeg frykter for at oppholdet i Australia skal bli like dyrt. Heldigvis venter billigere reising i India og påfølgende land i fremtiden. Kiwiene må sies å være et forferdelig hyggelig folkeslag, som alltid lurer på hvordan du har det og hva de kan gjøre for deg. Voldsomt pratsomme er de også. Kiwiene er også ganske så morsomme med sin særegne engelske aksent, som innebærer en formidabel omstokking på bruk av vokalene i alfabetet. Ordet "bed" uttales "bid", og "fish and chips" uttales "fosh and chops". Listen er uendelig. Morosamt er ihvertfall å lytte til. Hva NZ har å by på av opplevelser kan sikkert inget annet land matche hvis man sammenligner folketall og areal. All fra verdens beste ekstremsporttilbud i noe av verdens desidert vakreste omgivelser, til naturopplevelser i form av trasking og camping gjør landet til et paradis for eventyrlystne. Uten å å forsøke å høres ut som en overivrig brosjyreskrivende reiselivsagent kan jeg med hånden på hjertet anbefale New Zealand som et av verdens aller beste steder å reise til. Bare så ufattelig synd det ligger så og si så langt fra Norge man kan komme. Min stadig gjentakelse av at jeg skal tilbake til steder jeg har vært unngås ikke denne gangen heller. I sterk visshet om at jeg også har prøvd å skille ut noen av disse "jeg skal tilbake hit en gang"-frasene som sterkere ønsker enn andre, så gjør jeg det også denne gangen. Rart hvordan man tror at ingen ting kan toppe det man akkurat har opplevd, selv om man gang på gang må bite i selvinnsiktens sure eple og medgi at man atter en gang har "toppa heile driden" som Sibbe fra Sandnes ville ha sagt.

Jeg avslutter med litt ekte kiwi-sjargong: Sweet as, bros, Thats cool dudes!
Slideshow Report as Spam

Use this image in your site

Copy and paste this html: