Ekstremsportens mekka

Trip Start Jul 22, 2010
1
49
113
Trip End Jul 21, 2011


Loading Map
Map your own trip!
Map Options
Show trip route
Hide lines
shadow

Flag of New Zealand  , South Island,
Monday, December 13, 2010

Allerde dagen vi kjørte i retning av Queenstown fikk vi en tidlig forsmak på hva som ventet av muligheter på litt adrenalinrush. Et obligatorisk stopp på Kawarau Bridge Bungy Center, der verdens første strikkhopp ble gjennomført satte fart på hopplysten til mange av oss, og etter en filmvisning om hvorda A.J. Hacket startet opp bungy-sporten kunne de som ville hoppe fra den 43 meter høye broen. Jeg slo til på en tilbudspakke med 3 hopp, og hoppet noen minutter senere fra broen. 43 meter er forholdsvis høyt, og det å slippe seg ut herfra var en smule skummelt. Det å se elven der ned komme mot meg i stor fart var litt av et kick, og jeg tror nok uten helt å huske at et lite hyl forlot min munn. På forhånd sa fyren som koblet meg opp at jeg kom til å komme under vann med overkroppen, men kunne begrense dette med å sparke godt fra slik at jeg fikk meg pendel på hoppet. Vannet traff jeg aldri, men det var like så greit i ettertid. En liten gummibåt nede på elven plukket meg ned der jeg hang, og da de tok av meg seletøyet skalv knærne delvis ukontrollert. Rar opplevelse. Litt høy på adrenalin satte jeg meg på bussen og vi dro mot Queenstown hvor vi tok inn på Nomads hostell. Kort etter bar det til Revolver bar for gratis BBQ ved kjøp av en øl. Det ble en forholdsvis lang kveld, og dagen etter var det på tide med nye utfordinger. Sammen med en liten gjeng dro vi avgårde i buss for hoppe the big Nevis Bungy Jump. 134 meter fritt fall sørger for at man faller i godt over 6 og et halvt sekund. Var jeg en smule nervøs for Kawarau Bridge, så var jeg nærmere livredd her. Selve hoppunktet er et slags skur som henger på noen vaiere mellom to fjell over et juv med en liten bekk rennende mellom. En liten gondolbane tok oss ut til "skuret", og jeg ble valgt ut til å være første mann ut. I gulvet var store glassplater, så man kunne se rett ned, og det gjorde ikke nervøsiteten større. Etter litt oppseling og utstrysmontering ble jeg geleidet ut på kanten. Etter å ha sett ned i noen korte sekunder tenkte jeg shit heller og hoppet ut. 134 meter er så høyt at man bare faller og faller og faller. Det tar aldri slutt. Vel, etter noen sekunder gjør det det, men alikevel, det varer så lenge at man klarer å fatte hva man egentlig gjør. Helt sinnsykt. Det absolutte vanvidd var dette, sammenlignet med alt annet jeg har gjort i mitt liv. Fallskjermhopping kan aldri måle seg da man ikke har samme følelse av å falle. Etter å ha stanset opp klarte jeg ikke å la være å le over hvor bokstavelig talt ufattelig hva jeg nettopp hadde gjort var. Noen synes nok dette som et kakestykke, men har man litt høydeskrekk som normale mennesker, så er dette en utrolig opplevelse. Etter å ha blitt koblet av og sendt tilbake til fast grunn under føttene var det på tide med den siste delen av Thrillogy-pakken min, nemlig the Nevis-swing. En kjempestor pendel der man faller 70 meter i begynnelsen og svinger noen hundre meter avgårde. Etter å ha gjort strikkhoppet noen minutter før var dette ikke så skummelt, men kilte alikevel godt i magen. Dette kunne man også gjøre på mange måter og jeg valgte opp ned.
Samme kveld var det på tide med ytterliger feiring. Sammen med 5 svensker og to hyggelige karer fra Belgia og Manchester bar det avgårde fra bar til bar på en aldri så liten Pubcrawl. Dagen etter ble ren avslapping, inkludert en lang attenhulls runde minigolf sammen med svenske Jacob, nederlandske Arjen, USAske Edward, belgiske Daan og manchesteriske Liam. Har aldri ledd så mye på lenge. Herlige dager her i nydelige og flotte Queenstown. Byen består av 300 barer, en haug av restauranter og hosteller samt noen få dagligvarebutikker. Idag skulle jeg og Arjen  avgårde for å benytte oss av vår gratis raftingtur, men turen var kansellert grunnet for mye regnvann i elven. Nytt forsøk imorgen, noen som fører til at jeg blir her enda en natt før jeg drar en tur ned til Invercargail og besøker Louise jeg traff da vi dykket i Fiji. Fredag er jeg tilbake på bussen og etter en natt i Mount Cook og en i Christchurch flyr jeg til Melbourne og Australia. Gleder meg, men tror ikke ting blir så veldig forskjellig fra her. Om en ny oppdatering fra New Zealand kommer vites ikke, men utelukkes ikke. Til neste gang, finn dere en strikk og hopp fra balkongen. Eller ta turen til et sted som Queenstown. Anbefales på det sterkeste.

Slideshow Report as Spam

Comments

Oddis on

Sjukt sjukt sjukt.kjekt å lese!

Add Comment

Use this image in your site

Copy and paste this html: