Kakse-safari og hei på deg Mitch Buchannon!
Trip Start
Jul 22, 2010
1
42
113
Trip End
Jul 21, 2011
Santa Monica, California
Wednesday, November 17, 2010
Lørdag kveld ankom vi LA fra øst og fant ut at det å runde av våre naturopplevelser med en liten kjøretur oppe i fjellene nord for byen ville være en verdig avslutning på vår bittelille roadtripp før vi inntok byen. Etter å ha sett mye vill og imponerende natur nær byens utkantstrøk, kom vi opp på et høydedrag og fikk tidenes utsikt. En eldre herremann av den overrskende hyggelige sorten og hans noenlunde rastløse kone kunne informere i store ordelag om at den rundtturen vi hadde tenkt oss kom til å ta tid og at veien var full av stein som hadde falt fra de bratte skråningene langs hele strekningen. Selv kunne vi ved hjelp av eye-ball mark one (for dere uten militær bakgrunn er dette slang for de øynene vi først fikk utlevert ved fødsel) se at solen snart ville stikke av til Asia og fant etter en liten stund ut at det lureste ville være å snu på den berømte femøringen og gjøre retur til hvor vi kom fra. I og med at mørket falt på og det ikke ville være mye natur å beskue uansett ble dette en lett avgjørelse. Etter halvannen time med stressfull kjøring på motorveiene som leder innover mot LA's kjerne og videre ut til Santa Monica beach hvor vi hadde sett for oss at tid skulle tilbringes, fant vi etter litt leting et passe greit lite motel syv-åtte kvartaler fra strandpromenaden. Selv om vi var en smule slitne etter en lang dag med kjøring var klokken ikke for meget, og løsningen ble å hive på seg noen nye filler og se hva Santa Monica hadde å by på av kulinariske opplevelser. En fin-fin italiensk restaurant midt på pankuleringspromenadegaten fikk æren av å diske opp med pasta bolognese og pasta carbonara. Et par stivprisede øl senere spradet vi inn på nærmeste kino for å se Denzel Washington og en eller annen nypopulær fyr forsøke å stoppe et ubemannet løpsk tog lastet med eksplosjonsfarlig materiale. Spennende og kjekk lettbeint underholdning der igården og kort tid etter var sagbruket igang på motellet på Lincoln boulevard. Neste dag var det på høy tid å leke superturist, og spankulering med kamera i hånd ble iverksatt. Første stopp ble Santa Monica Pier, som var stappet av skrikende unger, Japan Photos ivrigste kunder og popkornselgere. I anledning av american veterans day hadde noen krigsmotstandere satt opp et lite kors for hver av de drepte amerikanske soldatene i Afghan og Irak, noe som utgjorde et aldri så lite tankekors over hvor mye som ofres av innsatsvillig ungdom der igården. Politisk korrekt var også de uendelig mye større irakiske og afghanske tapstall også prioritert for å gi beskuerne enda mer å tenke på. Etter en liten tur innom Muscle Beach tok en kort taxitur oss til Venice Beach, hvor vi vandret hele strekningen og så på enorme bodybuildere, ungutter som spilte gate-kurvball og på allskens rare mennesker som skrek om sine religiøse og politiske budskap samt salgsobjekter. Hvis man skal dra på menneskesafari for å se på merkverdige individer og såkalte "originaler", kan absolutt LA og Venice beach anbefales. Herre jemini for en ansamling av løkruller og mentalt forstyrrede personligheter som går rundt på dette stedet. Særdeles morsomt må det sies at de som samler beskuere rundt seg for å undrholde med et eller annet lavpannet hjemmesnekret show innenfor kategoriene dansing og morromaking er. Etter litt shopping av nye reisebøker, mp3-spiller og liten sekk for min del bar det avgårde for en lett lunch på Hooters. Ingen Jenga-spilling denne gangen desverre. Senere samme kveld var det på tide med et aldri så lite fasjonabelt måltid og vi sporet opp en ganske populær og beryktet sushi-restaurant hvor et fantastisk godt dog en smule dyrt måltid ble inntatt. En flaske vin og noen øl senere ble regningen betalt og vi tuslet gatelangs for å finne et nytt vannhull. Et bomstopp senere snublet vi over en liten bar ved navn Britannia, der et Beatles-coverband som med sine parykker og samt Beatlesliknende ansikter laget liv til ivrige gjester. Det morsomme var at man med en gang kunne kjenne igjen the fab four på ansiktene og hvem de skulle være. Morsomt. Det ble koring til Yellow submarine og Help, mens mer skjeldne sanger som A day in the life og Helter Skelter fikk de mest dedikerte beatlesfantastene til å gå av det mindre beømte skaftet. Hengslene ble ikke gått av, men det var like før. Utelivet i Santa Monica på en søndag stenger sånn ca i 2 tiden, så kvelden ble ikke så veldig lang, noe som satte fart på dagen derpå. Denne dagen fant vi ut at det ville være kult å ta en kjøretur for å se på hvordan noen av de aller mest priviligerte menneskene på jordens overflate har valgt å bygge og bo, samt å se på hva all fussen med hollywood og Beverly Hills er. Etter først å ha tatt en kort tur utover mot Malibu, satte vi kursen gjennom Bel Air og havnet til slutt i Beverly Hills. I løpet av denne kjøreturen ble Rodeo Drive unnagjort, og en rekke sightseeingbusser som shipper folk rundt for å se utsiden av Madonna og John Travoltas hus ble observert på veien. Rart hva folk gidder å bruke tiden til. Derfra til Hollywood bouleward var veien ikke lang. Her spankulerte vi over de berømte stjernene på fortauet og kikket på allslags rare butikker. En god og overraskende billig lunch på en gaterestaurant ga ny energi samt stabiliserte Jørgens kontinuerlig ustabile blodsukkernivå, og ny kjøretur ble gjennomført. Vi endte til slutt opp tilbake på Hollywood Boulevard hvor det tydeligvis skulle skje noe og etter litt snoking fant vi ut at på denne kveld skulle det forefinnes premierevisning av Cher og Christina Aguileras nye film Burlesque. Vi gadd ikke henge rundt for å kansje få et glimt av hverken frøken plastikktryne eller miss bimbo, og dro til slutt tilbake til motellet. Samme kveld kopierte vi den første natten og gikk på kino etter et stopp på en italiensk restaurant. Denne gangen stod Ben Affleck for underholdningen i sin egenregisserte film the Town, som handlet om bankraning i det halvkriminelle irske miljøet i Boston. Kjekt det, og god underholdning. Av aktiviter vi hadde sett for oss i LA var en tur til berg og dalbane-himmelen Six Flags samt en eller form for basket eller amerikanske fotball, men dette ble kansellert grunnet at tiden flyr utrolig fort rundt gatehjørnene her i strøket. Neste gang kansje. LA har ufattelig mye å by på, og man trenger tid til å lære seg hvor ting er og hva man kan gjøre. Idag har tiden gått med til en sen brunch og innlevering av Mustangen, før en heller lite tårevåt avskjedsermoni i form av et godt håndtrykk fant sted på bussen mellom Jørgens terminal 1 og min terminal 4. Rart å være alene igjen etter nesten 5 uker på tur med Jørgen fra Bergens stolte bydel Fyllingsdalen.
Nå etter nesten 7 timer venting på flyplassen skal jeg sette mine ben på Pacific Airlines fly til Fiji og gleder meg til det. Nye oppdateringer kommer derfra hvis de innfødte har tilegnet seg internett av noenlunde hastighet. En liten oppsummering av trivielle detaljer og observasjoner fra de forente stater kommer forhåpentligvis innen kort tid.
Howdy!
